Om sommeren er jeg så rik!
Da eier jeg en liten bit av paradis, og jeg vet at det er plass til mye i lite.
Det er ikke størrelsen det kommer an på, men innholdet. -Og jeg kan skalte og valte, prøve og feile, så mye jeg vil på denne biten min av paradis.
Alt kan gjøres om på. Jorden vil at det skal vokse, jeg vil at det skal vokse og plantene de vil i hvert fall vokse. -Og vokser det for mye så kan jeg klippe, grave og flytte alt jeg ønsker.
Her er det ingen som dømmer, setter karakterer eller stemmer ut.
Bak hagegjerdet mitt så regjerer naturen og jeg. Insektene, ugresset, været, jorden, vannet, plantene, kattene, fuglene, ungene og jeg.
Er det noe rart at haging gjør meg lykkelig?!
Jeg kan flomme over av kreativitet eller la være. Jeg kan reise bort og komme igjen.
Hagen lever og utvikler seg enten jeg gjør noe eller ikke. Når jeg en gang ikke er mer, er plassen her fortsatt, men den vil aldri se lik ut. Ikke to dager den samme. Ikke nå og ikke i fremtiden. Er det ikke vidunderlig?
Bildet over ble tatt i juli. Noen minutter etterpå var lupinene klippet ned og inntrykket et helt annet. Jeg elsker denne frodigheten. Det er en luksus når plantene blir så store at de fyller hagen og innimellom må klippes litt tilbake. Snart vil Skjørpilen vokse seg høy og danne et tak over plantene. Det vil igjen endre preget. Spennende!
Her er et bilde fra stien bak haugen. Alt foran rosene i bakgrunnen var plen i fjor. Etterhvert vil pilestiklingene langs høyrekanten av stien vokse opp til tak her også. Da blir dette kanskje mer en tunnel..? Men så vil trekubbene råtne, og hva skjer med haugen da? Hvem vet?
Se på baksiden av uthuset! Er det ikke originalt malt? Haha :) Slik har det vært siden jeg flyttet hit, men først nå som jeg har gravd bed helt bort til det, så ser jeg denne siden. Det spørs om ikke uthuset kommer til å endre preg etterhvert også. (Og stien min får vel forhåpentligvis kanter snart...)
Men egentlig så synes jeg jo at uthuset er ganske sjarmerende i sin tofargethet.
Her er livets syklus snart fullført for valmuene.Plutselig er det andre farger som dominerer og jeg kan fundere på hva jeg vil prøve til neste år. Noe blir værende og noe var bare på besøk. Kanskje noe spirer opp igjen til våren som jeg slett ikke forventer? Den som venter får se :)
Ved innkjørselen min har en bølge av ville prestekrager skylt innover bedet. De er så vakre at de skal få duve i fred. Blir de et problem senere, så tar jeg hånd om dem da. Nå bare nyter jeg.