Fugletelling i hagen

Flaggspett

Nå nærmer vi oss den årlige hagefugltellingen. 

Blåmeis

Fugletellingen startet vi med i Norge i 2008, mens andre land har drevet med dette enda lenger. Både de andre nordiske landene og England teller fugler til helgen. Har du lyst på mer informasjon om hvilke fugler som liker hva, og hvordan de høres ut, så ta en rask titt på denne siden hos Big Garden Birdwatch. Her kan du også klikke på høytalersymbolet ved de forskjellige fuglene for å høre sangen deres.
Nå har vi ikke helt de samme fuglene her som i England, men de fleste er nok her også.

Blåmeis

Fugletellingen er en fin anledning til å sette fokus på mating av fugler og til å bli mer bevisst på mangfoldet vi har rundt oss.

Eller som de sier i England:
Count the wildlife that's counting on you!

For fuglene er avhengige av oss for å komme seg velberget gjennom vinteren. Her hvor frost og snø hindrer lettvint mattilgang, er det til uvurderlig hjelp for fuglene at vi henger ut meiseboller, nøtter, frø og brødsmuler.

Hver dag må fuglene spise store mengder for å klare seg gjennom en kald frostnatt. Kulden tærer på fettreservene og det er bare mat som hjelper.
Her på Fagertun har jeg matet fuglene hele året. Det er selvfølgelig ikke nødvendig om sommeren. Jeg gjør sikkert meg selv og hagen en bjørnetjeneste ved å la fuglene spise av de dyrekjøpte frøene, i stedet for å meske seg på alle insektene som summer rundt. Kanskje jeg skal vurdere å stenge av til sommeren, men vi får nå se.

Hanndompap

Hunndompap

Jeg har så mange dompaper i hagen om sommeren også. De sitter på strømledningen utenfor soverommet mitt, og fløyter hver morgen. Der venter de på at solsikkefrøene skal bli servert.
Hvis jeg ikke fyller på så stikker de opp i åsen og blir borte i skogen... For det er jo der alle dompapene bor om sommeren! Langt inne i skogen. Og så kommer de fram igjen når det blir julekorttider med frø på brettene.

Men i sommer kom hele dompapflokken med unger også... Klart jeg måtte mate da! Jeg hadde aldri sett dompapunger før, jeg. Og når dompapene fikk mat så ville grønnsisiken ha, og blåmeisen og alle de andre...

Spettmeis

En oppesen blåmeis

Bildene av fuglene i dette innlegget tok jeg forrige helg. Da var det tett snøvær, 8-10 kuldegrader og skikkelig vinterlig.
Jeg fórer med hjemmelagde meiseboller, peanøtter og solsikkefrø.

Svartmeis

Det kryr av blåmeis, kjøttmeis og svartmeis. Det er litt færre granmeis. Pilfinken kommer i hopetall og endel grønnfink dukker opp. Noen spettmeis, flaggspett og gråsisik er innom, og tidvis veldig mange dompaper.
Stilitsen beærer meg med et besøk i ny og ne.
Det er alltid spennende når det dukker opp en sjelden gjest i hagen! (Jeg ønsker meg mange flere.)

Svartmeisen er den minste gjesten min. Samtidig er den (eller de rettere sagt) den mest tillitsfulle også. Om den sitter i hekken så lar den meg komme veldig nær. Knipsing og blitsing lar den seg absolutt ikke affisere av. Og så... poff... er den borte. Rask som et lyn når den vil.

Spettmeisen henger stort sett oppned, både i tærne og på materen.
 Håper det er riktig mange som blir med og teller fugler til helgen. Resultatet gir mye informasjon om artenes overvintring her. Sammenlignet med tidligere år kan man se hvem som er i fremgang og hvem som er i tilbakegang.

Lykke til !