Løytnantshjerte

Denne vakre stauden kom til Norge på 1800-tallet og fikk det spennende navnet løytnantshjerte. Det hører selvfølgelig en historie til et slikt fantasifullt navn. Kanskje var det fantasien til datidens piker som løp løpsk ved synet av de hjerteformede blomstene. Det oppsto i allefall en historie om hva som skjulte seg i hjertet. Om man trekker de to ytterste kronbladene forsiktig tilside kommer en pike tilsyne. Hun er kledd i hvitt undertøy og hvite benklær.Tar man deretter de indre kronbladene bort ser man en champagneflaske...
I et løytnantshjerte er det derfor plass til først en pike og deretter en flaske champagne. Eller sagt litt mindre beskjedent så rommer nok løytnantshjertene både piker og champagne.



Løytnanthjerte er en så sjarmerende og hjertebestrødd blomst at det knytter seg historier til blomsten i flere land.
I England er stauden kjent under forskjellige navn. Det ene er 'Lady in a Bath'.
Nå kan man kanskje lure på hvor damen i badekaret er, men det er lett å se.
Snu en blomst på hodet og dra de ytterste kronbladene ut til siden...

Dette bildet har jeg lånt fra nettet.

Planten blir også kalt 'Bleeding Heart'.
Legenden som forklarer dette navnet kommer fra Japan. Historien handler om en ung mann som forsøker å vinne kjærligheten til en ung pike. Den unge beileren gir henne først et par kaniner. (Det er de ytterste to kronbladene på blomsten.) Deretter får piken et par tøfler. (De neste kronbladene.) Og tilslutt får hun et par øreringer. (De siste to kronbladene.) Dessverre fortsetter piken å avvise den forelskede unge mannen. Knust av sorg stikker mannen sverdet rett gjennom hjertet sitt. (Den midterste delen av blomsten.) Og derav kommer navnet 'Bleeding Heart'.

Litt fakta om Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis):

Denne gammeldagse oldemorplanten kommer opprinnelig fra Østen. (Kina, Korea, Japan) Den trives best i jevnt fuktig jord i halvskygge. I varmere strøk er den mer avhengig av skygge, men i fuktigere og kjøligere klima tåler den fint å stå i solen også. Løytnantshjerte blir opp til en drøy meter høy og danner en stor tue med årene. Den kan gjerne stå på samme plass i årevis uten nevneverdig stell. Den blomstrer på forsommeren, men etterpå falmer bladene og planten visner mer eller mindre ned. Dette gjør at det kan være lurt å plassere den bakom en plante som kan overta showet utpå sommeren.























Det finnes flere varianter av løytnantshjerter. Blant annet helt hvite løytnantshjerter (Dicentra spectabilis 'Alba') , og kirsebærrøde løytnantshjerter (Dicentra spectabilis 'Valentine').

Løytnantshjerter er også oppført under det latinske navnet Lamprocapnos dicentra. Dette virker imidlertid ikke til å være innført over alt, og det ser ut til at det gamle navnet fortsatt brukes mest.