En myk start på mai

Eidsvollbygningen

Det er så deilig når man har mulighet til å ta en langhelg uten altfor mye som absolutt må gjøres. Jeg er egentlig så fornøyd med alt som ble gjort i april at det ble en ganske rolig og fornøyd start på mai. Noen frø ble sådd, men så ble vaskerommet ryddet og vasket tilbake til sitt egentlige formål. Nå ligger de store putene til Hammock'en  på benken der jordbaljer og potter har regjert siden januar. Skittentøyskurvene slipper å stå trangt mellom jordsekker og vaskemaskinen behøver ikke fungere som tørkestativ for diverse nyvaskede potter.
Fredag satte jeg opp en rosebue som inngang til kjøkkenhagen. Den er endel år gammel, og har stått på vent i garasjen etter jeg flyttet. Det er utrolig hva en slik portal kan gjøre for romfølelsen. Den er nesten usynlig, men samtidig en tydelig inngang.

Lørdag kjørte jeg meg en tur sørover i stigende vår-rus. Det var som å kjøre inn i framtiden. Fra mine bittesmå knopper på bjørka til blomstrende brudespirea og kirsebær. Jeg dro til fruktblomstrende Telemark og så en feiende flott forestilling på Evjuspelet i Gvarv. Huldresølvet ble framført i anledning 200-års jubileet for grunnloven vår. -Og riktig så nasjonalromantisk var det på bygdetunet, med lysegrønne trær, blomstrende lønn og beltestakker.

Eldstejenta mi (mørkt hår i midten) er med som hulder.

Dagen i dag har jeg brukt sammen med søsteren min på Eidsvoll. Der var det hagefest i stallgården. Masse boder med mye spennende.
Jeg kom hjem med to roser til rosebuen, en kjempeverbena og fire sitronverbenaer.
Endelig fikk jeg tak i sitronverbena! Mitt overvintrede (innendørs) eksemplar fikk et heftig lusangrep og ble avlivet på tampen av vinteren.
Jeg regnet med å skaffe ny på hagemessen på Lillestrøm, men dengang ei! Det var nedtur...
Men her på Eidsvoll fantes den - så nå skal jeg fylle opp igjen fiskekrydder-lageret mitt til neste vinter :)

 Rosene jeg kjøpte heter William Baffin og er noen kanadiske tøffinger (H7). De skal i teorien kunne strekke seg tre meter, og dermed kle inn buen min. Om teori og praksis stemmer vil tiden vise. (Det er forøvrig ikke disse rosene som er på bildet over.)
Jeg hakket og slet meg til to dype hull i steingrunn. Med litt ekstra godsaker i hullene så håper jeg den godeste William stikker røttene ut og skyter til værs.