Jeg har to egne katter og en innflyttet nabokatt. De ser ut til å stortrives alle tre. De jakter på fugler og mus, soler seg når de vil, og døser i skyggen. De fyker etter hverandre, leker, koser og hopper etter dansende døgnfluer. Et riktig slaraffenliv. Det gode katteliv rett og slett.
Nå har nabo'n oppdaget at det finnes godsaker i blomsterbedet også. Der har det nemlig dukket opp noen uimotståelige blå blomster som dufter så fantastisk at han blir yr og vill.
Det er kattemynte i bedet! O, salighet og fryd!
For høflighets skyld viser jeg bare fram snusebildene av nabo'n. Litt hensyn må jeg jo ta til en nabokatts anstendighetsfølelser... Men ekstatisk og opphisset rulling hører også med til gledene man kan få ut av denne lille blå blomsten - med de aromatiske, grågrønne, små bladene. Om man er katt vel og merke!
Her er en liten og passelig nedrullet plante som strekker blomsteraksene sine opp mellom naboplantene. Den er vakker med sin nydelig blåfarge. Det er nesten så den kan erstatte lavendel i områder hvor lavendel ikke kan dyrkes. Flere planter sammen er nok å anbefale. Da kan de støtte hverandre til værs. Gjerne sammen med roser. Nydelig, romantisk og passelig cottagegarden-aktig.
Det som gjør kattemynte så spesiell, er at den trigger kattenes feromoner og gir dem en slags parrings- eller lystfølelse. Dette gir seg utslag i en noe unormal oppførsel med ekstatisk snusing, rulling, slikking, gnikking og opphisset maling av rent velbehag.
Sikkert litt pinlig å få lagt ut på nettet, selv for en firbent...
