Min standhaftige geranium 'Patricia' er ikke forvirret, men den begynner å bli litt sliten og tynn i håret nå. Den myser mot høstsolen som er lav og blendene.
Jeg klippet gresset i dag og oppdaget at hagen har hatt nattlig grevlingbesøk igjen. Sukk...
Så lenge den holder seg til snegler og mark i plenen så får det gå, men tenk om grevlingen oppdager alle godsakene som bor i bedene mine..? Og hva med kattene?
Jeg kunne ikke se at grevlingen hadde rotet i bedene, men jeg tok en runde med kameraet for sikkerhetsskyld. Ikke for å knipse grevlinggroper, men for å få med meg alt som blomstrer før grevlingen (eller frosten) avslutter sesongen for godt.
Jeg ble møtt av en litt forvirrende sammenblanding av årstider...
Sammen med modnende gresskar og solhatt, blant visnende bregner, blomstret primula og forglemmegei-søster. De to sistnevnte var ikke riktig så glamorøse og etterlengtede nå som de ellers pleier å være. De skinner liksom litt mer om våren når de får scenen for seg selv.
Finn en feil...
Den sommerlige løytnantshjerten har dukket opp for å hilse på høstblomstene. Men den kan se like fin ut med georginer, hjortetrøst og klematis, som med blomstrende bjørnerot og akeleier.
Det er litt morsomt når naturen gjør sine triks. Små overraskelser er kjærkomne så sent i sesongen. Nå som alt er så nær en avslutning, blir slike ivrige gjenblomstrere tatt godt i mot.
Plutselig en natt dukker Petter Rimfrost opp med penselen sin og maler alt hvitt...
Inntil videre kan jeg konstantere at jeg fortsatt har liljer. To slag blomstrer fortsatt (ups... tre, men de orange er ikke med på bildet). Jeg har ikke navn på noen av dem. De som ser mest slitne ut, har jeg hatt i fire år. (Ikke rart de er slitne.) De andre satte datteren min i fjor høst. De har bare blomstret en drøy uke enda.
Liljene dufter fantastisk. Spesielt den 'gamle' som henger litt med ørene (nederst til venstre). Den fyller luften flere meter rundt seg selv.
Noen steder i hagen er det imidlertid høsten som dominerer. Blomkarsen er nesten selvlysende og villvinen i ferd med å bli rød. Soppen gror i det fuktige været og det er snart mer løv på bakken i urtehagen enn i trekronen over. Selv ringblomstene merker at været blir tøffere til tider...
Det er deilig når solen skinner og høsten viser seg fra sin milde, vakre side. Jeg håper det blir lenge enda til første frostnatt :)