Quantcast
Channel: Fagertun
Viewing all 147 articles
Browse latest View live
↧

Salvie

March 10, 2013, 3:19 am
$
0
0
Salvie (salvia officinalis) er en av mine favorittplanter i urtehagen.

Den dufter deilig når man gnir på bladene, smaker godt som krydder og er ypperlig til å lage te av.


Salvie er en delvis hardfør, eviggrønn halvbusk. Hos meg overvintrer den dårlig, men noen planter klarer seg alltid, og så sår jeg noen nye i tillegg.

Den hører til i Leppeblomstfamilien. Blomstene er toleppet med lang hals.
Mine er blåfiolette, men det finnes også hvite og lyserøde.
Bladene er grågrønne, tykke, filtet og 'nuppete' - litt seige (klissete) å ta på. Noen hevder at de ligner slitte ulklær.
Hele planten er aromatisk og populær blant biene.

Blomstrende salvie sammen med markjordbær

Ungdomskilde 


I middelalderen het det seg at "Salviens ønske er å gjøre mennesket udødelig".

Planten har opp gjennom historien vært veldig verdifull over store deler av verden, nettopp for sin evne til å forlenge livet.
I Kina på 1600-tallet, var den så høyt ansett at hollandske handelsmenn fikk tre kister med kinesisk te i bytte for en kiste med salvieblader.

I England har de fortsatt et ordtak som sier: "Sage in May keeps age away".



Bruk av salvie

Mat

En kjent kjøkkensjef skrev en gang at "I kjøkkenkunstens store opera er salvie primadonnaen som blir fornærmet og ondskapsfull hvis hun ikke får scenen for seg selv".

Salvie er med andre ord en fin krydderurt som kanskje smaker best alene.
Bladene passer spesielt godt til fett kjøtt, fjærkre og sammen med andre sterke aromaer. I Amerika og England blir den tradisjonelt brukt sammen med løk som fyll (stuffing) i stekt kalkun til jul og på Thanksgiving Day. 
Salvie er forøvrig deilig sammen med løk og tomat, og kan også dyppes i røre og friteres.

I tillegg til å bruke salvie i maten, er jeg veldig glad i salvie-te. Ekstra god blir den med en teskje honning og en skive sitron. 
Bladene er så store at noen tesil behøves ikke. Man kan enten ta bladene ut før man drikker, eller la dem være. Det skal ikke mange bladene til for å få en god smak på teen. 

Medisin

Navnet salvia kommer av latin salvere som betyr å være ved god helse, å kurere, å redde.

Salvie stimulerer fordøyelsen, dvs den hjelper oss å fordøye lettere, så en kopp salvie-te etter maten er bra.
Den er antiseptisk og motvirker sopp. Den kan også motvirke diaré. 
I tillegg virker salvie-te lindrende på hoste og forkjølelse, det reduserer svette og kan brukes mot uregelmessig menstruasjon og klimakterieplager.

I en placebo-kontrollert, dobbel blindtest fant forskere ut at salvie har effekt i behandling av mild til moderat Alzheimer's sykdom. Inntak av salvie skal visstnok styrke hukommelsen.

Her har jeg en samling urter til tørk. Salvien på brettet i midten har følge av etasjeblomst (hestemynte), gresk oregano, vanlig timian , sitrontimian, peppermynte og kamille.


Dyrking

Salvie vil ha god drenering og mye sol. Jorden kan gjerne være lett og litt tørr.
Den formeres vanligvis med frø. Den er lysspirende så ikke dekk frøene helt til. Stiklinger trenger fire sommeruker på å rote seg.

Etter blomstring skjæres den ned. Jeg mener å ha lest at det ikke må skjæres helt inn til gammel ved, fordi den da ikke klarer å bryte nye skudd. Jeg har i allefall ikke turt å gjøre det.

Egentlig skal man bytte ut plantene hvert 4. til 5. år fordi de blir så forvedet, men det rekker jeg aldri å gjøre før de går ut på egenhånd...


PS:
Store doser av salvie bør ikke inntas over lang tid.


Jeg har samlet kunnskap om urtene jeg dyrker over mange år, fra bøker, hagemagasiner og ved å lete på internett. 
Den boken jeg har brukt aller mest som oppslagsbok er nok "Den store urteboken" av Lesley Bremness. (Norsk utgave fra Gyldendals forlag i 1990.)

Jeg fant en flott og innholdsrik biologioppgave om salvia officinalis (sage på engelsk) av en student som heter Mark Blazel på nettet. Den kan du se her.   (Anbefales!)


Er det noen som har gode tips til bruk av salvie så hører jeg gjerne fra dere:)





↧
Search

Prosjekt haugen

March 16, 2013, 10:38 am
$
0
0
Jeg startet et lite prosjekt i fjor. Ut av et villniss rundt en søtmispelbusk begynte jeg å lage en haug. Jeg trengte nemlig et sted å legge all gresstorven jeg fjernet fra det store staudebedet.


Det sto en brudespirea på hver side av Søtmispelen. De har hatt veldig dårlig blomstring. Det er mest morgensol og sen ettermiddagssol der. Huset stenger mot sør. Jeg fjernet den ene spireaen og klippet ned den andre. Hvis den ikke tar seg opp med litt ekstra stell, så må nok den også få flytte over til solsiden. Gresstorven la jeg opp ned i en bue rundt Søtmispelen. Jeg startet litt utenfor så det ikke skulle bli jord oppover stammene. Deretter lot jeg torvhaugen bli gradvis høyere jo lenger ut den kom fra midten.


Det er ikke så lett å få en haug til å se naturlig ut på en helt flat tomt, så jeg blir nok nødt til å bruke planter til å myke opp unaturlige kanter. Men inne fra hagen vil kanskje den gradvise stigningen virke naturlig etterhvert. Det fine med en haug er at de lave plantene kommer nærmere øyenhøyde, og hellingen gjør at flere av dem får glede av ettermiddagssolen som såvidt titter innom.

Jeg avsluttet med et tykt lag våte aviser med litt billig kjøpejord på toppen. Etterhvert som jeg klippet plenen fylte jeg på med gressklipp for å gjøre fargen mer diskré, holde på fuktigheten og samtidig tilføre haugen litt godsaker.

I og med at dette er et litt skyggefullt parti har jeg tenkt å plante mest bladvekster i forskjellige mønster og nyanser. Hosta, bregner, gravmyrt, klaseskumblomst, forglemmegei-søster, lungeurt med mer. Jeg rakk å plante noen få i høst, men det meste må ned til våren. Jeg er spent på hvor effektivt dekket har vært mot røttene som befant seg i gresstorven. Det var ikke bare plenrøtter for å si det sånn. Det var det vel egentlig minst av...

Foran haugen skal jeg myke opp kanten. Den skal ikke være rett slik som på bildet over. Skrekk og gru! Nei, plenen skal møte en buktende kant. En glidende overgang til staudebedet på den ene siden og bedet langs husveggen på den andre siden.

Jeg gravde vekk plenen langs gjerdet i samme slengen og satte hosta og hasselurt der. I tillegg plantet jeg stiklinger av Skjørpil som jeg hentet fra moren min. De hadde stått i en vanndunk og laget seg flere små røtter. Tanken er at Skjørpilen skal få vokse seg høy - med glatte stammer nedentil og  et tak av greiner over stien bak haugen.



Til kant brukte jeg gamle trekubber som Pappa hadde liggende. De var så tørre og lette at de sikkert ikke vil holde lenge, men etterhvert som de råtner bort så kan det jo hende at plantene klarer å holde haugen på plass. Alternativt så får jeg bytte dem ut med noe annet.
Jeg er spent på hvor mye haugen vil synke sammen i løpet av vinteren. Kanskje blir jeg nødt til å bygge på mer!

Klissvåt, kald høst...

Stien bak haugen skal få fortsette videre langs huset og forbindes med det bedet jeg allerede har på østsiden. Jeg rakk ikke å gjøre den ferdig før høsten og frosten kom - altfor tidlig, som vanlig!
Selve stien er enkel. Våte aviser på plenen med barkduk og kvistkutt oppå. Det bygger litt opp, så akkurat inntil bedene fjerner jeg plenen først. Det er lurt for å forhindre den i å krype fram fra duken også.

Jeg stappet ned noen løker her og der før frosten sa et endelig stopp i høst. Det skal bli spennende med litt ny blomstring til våren.

Nå er snøen under Søtmispelen pepret av fuglefrørester som fuglene har sluppet fra seg. De bruker busken som spiseplass når de henter mat på fuglebrettene ved vinduet. Kanskje får jeg en havreåker eller en solsikkeskog på haugen i stedet for alle de lave bunndekkerne jeg hadde tenkt meg... Aldri godt å vite.





↧
↧

Mynte

March 19, 2013, 4:32 pm
$
0
0
Blant favorittene mine i urtehagen er det ikke mange som slår Myntene. Spesielt Peppermynten. Den bruker jeg nok aller mest. Peppermynte-te er godt året rundt og sjokoladekaker blir rene after-eight-kaker med en raus neve finhakkede blader i røren. Jeg drysser gjerne peppermynte på iskrem og fruktsalat også.
Egentlig er det vel Grønnmynten som er best egnet til matlaging. Bladene kan spises både rå og kokte.
I England er det den mynten som blir mest dyrket. Der lager de mintsauce som fast tilbehør til lam. Det har jeg ikke forsøkt - enda.

Her er en stor tue Peppermynte (bak tønnen) og en lav tue sitronmynte (bak til venstre).

Alle mynter bør formeres ved rotdeling. Dette fordi de har en tendens til å krysse seg med hverandre og gi frøplanter av dårligere kvalitet. -Og det vil vi jo ikke ha.
Mynte har imidlertid krypende jordstengler og underjordiske utløpere så deling er null stress. Det er i grunnen mer stress å holde myntene på plass der en ønsker dem. De eier ikke hemninger og baner seg fram med røtter som slynger seg både over og under jorden. De tar ikkke fem øre for å presse ut større naboer eller kvele de små. Vil de vandre ut i hagen så gjør de det. Eller mellom hellene ut på parkeringsplassen kanskje? No problem...
Fysiske sperrer er nok den beste løsningen.( Da puster i hvertfall alle naboplanter lettet ut!)
Kassene mine duger greit, og om man dyrker i bed er det ofte anbefalt å plante dem i nedgravde bøtter uten bunn. Bare husk å la kanten stikke litt over jorden, ellers stikker det straks en blekksprutarm eller fem over kanten for å teste terrenget på utsiden.

Grønnmynte

Bilde av grønnmynte lånt fra nettet.
Mentha spicata tilhører Leppeblomstfamilien. Den er en buskaktig flerårig urt som har sin opprinnelse i Middelhavsområdet. Den er imidlertid så hardfør at den kan dyrkes over det meste av Norge. Grønnmynte trives best i fuktig og næringsrik jord, i sol eller halvskygge. Fordi den bruker opp næringen i jorden der den står, bør den flyttes til ny jord minst hvert fjerde år for å opprettholde frodigheten.

Grønnmynte har grønne eller rødbrune opprette stengler og blankgrønne blader uten bladskaft. (I motsetning til Peppermynte.) Bladene er tannete i kanten og har kraftige bladnerver. Den blomstrer på sensommeren med rosa eller lilla små blomster i 3 til 10 cm lange aks. Hele planten kan bli opptil 1 meter høy. Hos meg blir den vel ca 50 - 60 cm. 

I England kalles den for Spearmint. Det gir meg assosiasjoner til tyggegummien som den sikkert er med på å smaksette.


Krusmynte

Bilde av Krusmynte fra nettet.
Mentha spicata var. crispa er en variant av grønnmynte.
Den har som navnet sier, krusete blader og blir ca 50 cm høy.
Ellers har den de samme egenskapene som grønnmynte. De er begge mildere enn Peppermynte, og derfor å foretrekke til urte-te og medisinsk behandling av barn.

De karakteristiske krusete bladene er morsomme, men også litt upraktiske i og med at det fort fester seg litt mer rusk i alle rynkene.

Selv har jeg en til tider dryssende bjørk hengende over urtehagen min, og det er alltid mer bjørkefrø gjemt i krusemyntebladene enn i de andre.

Bladene bør høstes når blomsterknoppene såvidt begynner å bli synlige.
Noen ganger høster jeg hele stilker og henger til tørk, men jeg plukker også av blader og tørker løst. Da kan plantene få blomstre også - til stor glede for både meg og biene.


Og skulle du ha forlagt nøkkelen til medisinskapet, så fortvil ikke!
De medisinske virkningene av grønnmynte og krusemynte er mange:

  • behandling av diaré, kolikk og fordøyelsesplager
  • behandling av feber, betennelsessykdommer og hodepine
  • behandling av hikke
  • behandling av halsbetennelse, forkjølelse og hoste
  • den virker kvalmedempende
  • den virker krampeløsende
  • den virker tarmgassdempende
  • den virker magestyrkende
Ikke så verst hva?!


I tillegg kan det å tygge grønnmynteblader virke effektivt mot dårlig ånde (smaker sterkt av tannkrem, så det virker jo logisk), samtidig som det skal gjøre tennene hvitere og virke lindrende på munnsår.


Vi snakker virkelig om en superurt! 

Og du, for sikkerhetsskyld; det er ingen bivirkninger knyttet til normal bruk av Grønnmynte.


Peppermynte

Mentha x piperita er en hybrid i mynteslekten. Den er en steril krysning mellom Grønnmynte og Vassmynte og kan dermed ikke såes fra frø.

Bilde av Peppermynte fra nettet.
Men hvor mange ganger har jeg vel ikke sett frøpakker merket med Peppermynte..?
Mest sannsynlig er det Grønnmyntefrø, men helt sikkert er det i allefall at det ikke er Peppermynte som spirer om du sår dem...

Peppermynte har firkantete røde stengler og mørkgrønne blader. Den dufter fantastisk, berusende, deilig peppermynte, og oljen som utvinnes fra den brukes som smakstilsetning i konfekt, kaker og desserter. Den blir inntil 60 cm høy og blomstrer nydelig i rosa-lilla aks.








Peppermynte kan også brukes for å oppnå medisinsk virkning:

Fordøyelsesplager:

  • Flere kliniske studier utført i Danmark og England har vist at peppermynteolje kan dempe symptomene på irritabel tykktarm, en lidelse som det finnes få andre virksomme midler mot. 
  • Peppermyntete er kanskje et av de beste midlene vi har ved kolikksmerter og kramper i magen hos både barn og voksne.
  • Peppermynten har en mildt bedøvende virkning på mageslimhinnene og virker på den måten som et antibrekkmiddel.
  • Det finnes mange gallesteinspasienter som har hatt gode erfaringer med peppermyntete.
  • Peppermyntete kan ellers anbefales ved kvalme og oppkast.

Smertestillende og kløedempende effekt:

  • Preparater som Mentolatum, Japansk peppermynteolje og Tigerbalsam, som alle inneholder mentol, blir brukt i stort omfang til smertelindring ved hodepine, migrene og lidelser i muskler og skjelett. 

Luftveislidelser:

  • En urtete med peppermynte kan være nyttig ved vanlig forkjølelse, da urten har vist seg å ha virushemmende egenskaper og samtidig virke svettedrivende. 


Bivirkninger:
Det er verdt å merke seg at personer som lett får halsbrann bør unngå Peppermynte, da den kan forverre plagene. Den muskelavslappende virkningen av Peppermynte kan nemlig  gjøre at lukkemuskelen mellom spiserøret og magen også blir avslappet, noe som fører til at magesyre kommer opp i spiserøret og forårsaker halsbrann.

Ellers regnes Peppermynte som en trygg urt å bruke i te, men på grunn av relativt høyt innhold av garvesyre bør langvarig og sammenhengende bruk unngås.

Ref. Urtekildens planteleksikon

Eplemynte

Bilde av Eplemynte fra nettet.
Mentha Suaveolens har en mildere smak enn Peppermynte. Den har dunete, runde blader og en frisk epleaktig smak. Den egner seg godt i matretter hvor en ønsker et mer dempet myntepreg.

Den trives best i full sol i næringsrik og noe kalkholdig jord. 

Den dyrkes og brukes som de andre myntene. Den har litt lysere blomster, kjennes lodden ut og er rett og slett litt mildere på alle måter.

Hos meg deler den kasse med Krusmynte og Gullmynte. Det er absolutt ikke helt ideelt. De krangler innbyrdes som søsken flest og det blir vel ikke ro i kassen før jeg har splittet trioen. 

Foreløpig er ikke Eplemynten den som viser de spisseste albuene.





Gullmynte og Sitronmynte

Jeg har kjøpt min Gullmynte, men jeg har litt problemer med å finne informasjon om den. Lurer litt på om det egentlig kan være det samme som Mentha x gentilis 'Variegata', såkalt Ingefærmynte, men jeg er absolutt ikke sikker.

Uansett er den vakkert gullbroket med typisk myntesmak og duft. Kanskje litt mer krydderaktig. Den står som sagt sammen med Krusemynte og Eplemynte hos meg og er helt klart uromomentet i flokken. Den breier seg så godt den kan og vil nok klare å presse vekk de andre om jeg ikke går til aksjon.

Sitronmynten min står i egen kasse. Den er liten og lav i forhold til de andre. Bildet til venstre er ikke mitt eget og jeg er heller ikke sikker på om det er en gullmynte eller eventuelt en gullbroket sitronmynte (om det finnes). Min sitronmynte er helt grønn, men blomstene ligner på dette bildet. Sitronmynten dufter sterkt av sitron og jeg bruker den litt i te og ellers til fiskeretter.

Flere mynter har jeg ikke nå, men det finnes utallige fler. En munk som skrev om myntene (de var opptatt av urter, munkene) uttrykte at han heller ville telle gnistene fra en vulkan. Det finnes hundrevis av varieteter som fortsetter å lage nye hybrider...

Jeg må nok ta noen bilder av urtene mine til sommeren. Denne bloggingen var langt utenfor mine tanker da jeg fløy rundt med kameraet i fjor. 

Jeg må jo også si at jeg bruker urtene endel i buketter. Både til pynt og til praktisk bruk. På jobben pleier jeg å ha én vase med blomster fra hagen (kun til pynt) og én med urter som jeg bruker til te. - Og der er myntene selvskrevne :)













↧

Påskehagen min

March 24, 2013, 11:29 am
$
0
0
Med solskinnet kommer også håpet om snøsmelting og det første glimt av små spirer blant gammelt løv og visne planterester. Det blir ikke hagepåske i år. Ingen raking og rydding i vårfuktig jord. Det dufter ikke mold og fuktige, halvråtne blader, den gode tunge duften av vår.
Det lukter derimot frisk snø - og utover dagen... smeltende snø... Endelig! Den syrlige duften av våt snø er ikke så verst den heller. Da smelter det:)

Det er fortsatt kaldt om natten. I dagtidlig var det -17 grader ute. Men sola er her og nå minker det på snøen. Dette bildet er fra i dag. Kvisthulen min fikk en konglegirlander rundt åpningen sin til jul.

Haugen ligger fortsatt under en solid, hvit dyne.

Søtmispelen blir flittig besøkt av fugler og ekorn. Her sitter de og gumler og hakker på maten som hentes ved stuevinduene.

Lange skygger fra en lav morgensol er vakkert sammen med alle dyresporene i hagen.



I fjor matet jeg småfuglene hele sommeren.
Det myldret av dem og jeg klarte ikke å slutte. Kanskje spesielt på grunn av dompapene.
Det var så koselig å ha de fargerike fuglene i sommerhagen min.

Hver morgen sitter de på strømledningen utenfor soverommet mitt og fløyter. De venter på at jeg skal gå ut på balkongen og fylle solsikkefrø på fuglebrettene.

I sommer hadde de selskap av mengder av grønnsisik, foruten de vanlige meisene. Nå i vinter er det gråsisiken som deler plass med dompapen.






Jeg pynter med egg og påskeliljer inne - og smører skiene denne påsken.
Vi får besøk av venner fra England og da er i grunnen ski og snø mer spennende enn en nytint vårhage. Vi ligger nok et godt stykke bak England i vårkappløpet. Sukk...

Akkurat nå er det sol og skygge mot snøen som skaper farger og pynter opp i hagen.

De eneste fargeflekkene er det fuglene og katten vår som står for.

Kameleonpus venter på at en pip-pip skal lande på henne.
 Det krever konsentrasjon å hoppe fra gren til gren når man ikke har vinger.

Nelly koser seg i vårsola og varm bark er nok ikke så verst underlag å bevege seg på.

Hun har ikke opplevd et helt år enda og vet ikke hva våren er. Tenk så mye spennende som ligger foran henne...




Men så snart påskeskiene er satt tilbake i garasjen, og påskeeggene er tomme, da kan all snøen bare renne bort i sildrende bekker. Gjerne alt på en gang!
For nå er jeg utålmodig og kjenner at jeg begynner å få hastverk med alt som skal rekkes i løpet av våren.
Det er ikke verdt at våren blir for kort. Den er en deilig årstid som må nytes til fulle. Åh, som jeg gleder meg.


Kanskje våren gjør som Bjørnstjerne Bjørnson og velger seg April.

Ønsker alle en riktig god og solfylt påske!
↧

Verandavår

April 4, 2013, 12:51 pm
$
0
0
Det er vår på verandaen!

Endelig strutter påskeliljer mot sola. De vannes med snø som sakte smelter ned i pottene. De byr på etterlengtet farge og vårlig energi.
Litt kaos, men det er jo slik det er om våren. Gammelt, vissent og nyutsprunget om hverandre.
Jeg kom over et supert tilbud på Plantasjen rett før påske; 10 potter med påskeliljer for bare 80 kroner. Det var jo strålende! Momentan vårstemning og mer løk til hagen når den har gjort nytten sin på verandaen.
Sammen med et par potter Perleblomster, litt Stemor og en Tusenfryd kom vårfornemmelsene krypende inn i en vinterfrossen (hage)sjel.

Været er helt fantastisk om dagen. Strålende sol og blå, blå himmel! Det er bare litt for kaldt til at det tiner noe særlig.


I Påsken koste vi oss med venner på ski, på isen og i akebakken. Vakker natur, solbriller og brune ansikter mot solen.
Deilig:)

Nå vil jeg gjerne kose meg i hagen...
Det hadde passet helt fint med litt varmegrader om natten. Det er nemlig STORE mengder snø som må tine før hagen dukker fram.

Søsteren min sendte meg et bilde på mobilen i ettermiddag. En liten tue blåveis lyste opp. En kan bli salig av mindre. Og misunnelig! Hun bor nesten tre uker unna, men det tar bare en snau halvtime å kjøre dit...

Enn så lenge steller jeg med plantene mine fra Zimtrade og Garden Living. I kjelleren står frøplanter og venter på prikling, og barrotsplantene breier seg i store potter. De fleste georginene ligger fortsatt i vinterdvale.
Det er nok å gjøre der nede.

Ute på verandaen klarer påskeliljene endelig natten på egenhånd. Den første uken måtte jeg ta dem inn om natten fordi det var så kaldt.
Perleblomstene spriker visst litt av kuldesjokk, men det ser ut til at de også klarer seg fint nå.

Stemor og Tusenfryd har fått frostskader og får litt ekstrapleie. De kommer seg nok med litt mildvær.

Fra takrennene sildrer det jevnt. Det er et deilig vårtegn.

I alle reklamebilagene som dumper ned i postkassen, myldrer det av hagemøbler, krukker, gressklippere og hagejord. Enda et vårtegn.

Mopeden til sønnen min lufter seg stadig vekk tross is og snø og mine bekymringer. Et skummelt vårtegn.

Eldstejenta (i russeklær) snakker stadig om eksamen som nærmer seg, og lave sko sklir bortover våt is på vei til bar asfalt. Foreløpig er det store temperatursvingninger, men det er vel et vårtegn i seg selv det også!

Det nærmer seg, det nærmer seg... :D


↧
↧

Kamille

April 7, 2013, 2:33 pm
$
0
0

Chamomilla recutita


Kamille er en yndig urt som blomstrer vakkert. Den tilhører kurvplantefamilien og ser ut som en liten prestekrage på en flergreinet stengel. 
Kronbladene bøyer seg litt nedover etterhvert som blomstringen skrider frem og hele planten dufter mildt og behagelig. Noen beskriver duften som litt epleaktig. Jeg synes den har sin egen helt spesielle duft. Rett og slett duften av Kamille :)
Planten kan bli opptil 50 cm høy og helt overstrødd med blomster. Den er ett-årig og må sås på nytt hvert år. Det vil si hvis den ikke har frødd seg selv, for det gjøre den mer enn gjerne om den får beholde noen blomster. Jeg samler som regel frøplantene og putter dem i sin egen urtekasse. De er lette å omplassere, eller evt nappe vekk.

Jeg bruker Kamille til te og det er vel nesten bare den av urtene mine jeg trenger en tesil til. Når den har tørket, drysser den fra hverandre i bittesmå deler. En kopp kamillete med litt honning i er ekstra deilig om kvelden.

Det finnes to arter som dyrkes og omtales som Kamille i urtemedisinen. Det er den vanlige Kamillen (den jeg presenterer her) og Romersk Kamille. 
Romersk Kamille skiller seg fra den vanlige ved å være flerårig. Den både dufter forskjellig fra den vanlige og har andre innholdstoffer. Den brukes primært i sjampoer og kosmetikk. Romersk Kamille er ikke herdig her hvor jeg bor. 

Kjennetegn på vanlig Kamille


Dette bildet har jeg lånt fra nettet.
Et sikkert kjennetegn som skiller den vanlige Kamillen fra Romersk Kamille og andre lignende (ville) kurvblomster, er at blomsterfestet er innhult.


I følge signaturlæren så var Kamille virksom ved kvinnesykdommer. Jamfør formen på hulrommet som minner om en kvinnes livmor.



Dyrkning og bruk

Kamille liker en solrik vokseplass i lett og veldrenert jord.

Den er god som te og har god effekt som urtemedisin.
I hele verden drikkes det tilsammen over en million kopper kamillete hver dag.
Som for andre urter så produseres det mest av de medisinsk aktive stoffene når planten vokser varmt og solrikt.


Det er blomstene som høstes.
De plukkes av og tørkes når de er helt åpne. Det er en langsom, men velduftende og hyggelig jobb. Gjerne i solskinn på dagen eller ettermiddagen, om kvelden har de en tendens til å brette kronbladene sine helt tilbake. De bør være duggfrie og tørre når de plukkes.
Jeg liker å klippe av blomstene uten stilk, men det gjør ikke noe om det blir med litt.




Det er mange grunner til å dyrke sin egen Kamille. 

I flere av de landene hvor Kamille dyrkes kommersielt (Argentina, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Tyskland) er det til dels ganske store jord- og luftforurensninger. Det gjør at Kamillen vi kjøper ikke er så ren som den burde være. I din egen hage har du bedre kontroll.

I Kamille som er lagret lenger enn ett år, er innholdet av virkestoffer sterkt redusert. Dette skyldes at de medisinske hovedvirkestoffene i Kamille består av eteriske oljer og disse fordamper lett.
Den Kamillen vi får kjøpt i løs vekt eller i te-poser er som regel dyrket i utlandet og kan være flere år gammel.

Kamille har en lindrende virkning på mange hverdagsplager, og det er også slik at den har en god effekt på jorden den dyrkes i, slik at andre planter vil trives godt der etterpå.

Den regnes som en doktorplante som kan settes nær en syk plante for å hjelpe denne.

I komposten stimulerer den nedbrytningen.

Kamille som medisin


Kamille er en av de mest brukte og best dokumenterte medisinske planter i verden.

Den viktigste bruken av Kamille i dag, er som middel mot magesår og sår på tolvfingertarmen.
Kamille brukes også ved mage- og tarmkatarr, til å lindre kolikk, mot sår og hudplager, som avslapningsmiddel og til å lette symptomene ved forkjølelse og influensa.

Rollkur
I Tyskland er en spesiell kur, der man bruker Kamille til å behandle magesår, blitt anerkjent av den konvensjonelle medisinen. Den kalles for 'Rollkur'. (Rullekuren på norsk.)

Den virker slik at man brygger en sterk kamillete av tre teskjeer kamilleblomster i en kopp varmt vann. Denne drikkes på fastende hjerte (mage) om morgenen før man står opp.
Deretter skal man ligge ti minutter på ryggen, ti minutter på hver side og til slutt ti minutter på magen. 
Dette gjøres for at Kamillens virksomme substanser skal kunne nå alle deler av mageslimhinnen.
Tilslutt skal man hvile i sengen i minst en halvtime med et varmt og velgjørende kamilleomslag på magen.
Dette skal gjentas hver morgen i ti dager. 
Til denne kuren kan det alternativt brukes like deler Kamilleblomster og Sitronmelisseblader.

Kamille kan i tillegg til å kurere magesår brukes ved overskudd av magesyre, mye tarmgass, mellomgulvsbrokk, Crohn's sykdom og irritabel tykktarm.

Urteleger har oppdaget at de fleste problemer som måtte oppstå mellom munnen og endetarmen kan bedres ved jevnlig bruk av kamillete.

Kamillens virkning:
  • har en avslappende virkning på glatt muskulatur.
  • virker krampeløsende
  • er svettedrivende
  • virker beroligende
  • er betennelseshemmende
  • er bakteriehemmende


Bivirkninger:

I de store verkene om urtemedisin er Kamille angitt som en svært sikker urt å bruke. Det er ingen restriksjoner på bruk under graviditet og amming, ingen fare for overdosering eller skader ved langvarig bruk.
Kun en fare for kontaktallergi hos ekstremt ømfintlige personer er angitt.


Høstetid på kjøkkenbenken

Kilder:
Den Store Urteboken av Lesley Bremnes
Urtekildens Planteleksikon
Diverse nettsider om Kamille



↧

Det snør aske!

April 8, 2013, 1:15 pm
$
0
0



I ettermiddag fikk jeg hjelp av min egen lille Askepott til å speede opp snøsmeltingen i hagen. 
Nå har riktignok Askepott sin egen mamma (meg!) og ikke en ond stemor, men hun fikset fint å grave asken ut av ovnen og strø den omhyggelig rundt på snøen. 

Hun hadde faktisk stekt pannekaker til jeg kom hjem fra jobb også, og etter askestrøingen så kastet hun seg rundt og bakte muffins. En ekte liten Askepott med andre ord...
(Jeg må nyte de årene jeg har henne hjemme før det kommer en prins ridende og henter henne.)

Her er den skinnende hvite snøen som skal få bryne seg i solen - lett pudret.
























Og hvorfor har jeg plutselig fått det så travelt med å bli kvitt snøen?

Joda, selvfølgelig venter jeg med utålmodighet på at våren skal komme.

Jeg er faktisk VELDIG utålmodig når det gjelder våren.
Jeg tenker knapt på annet og sjekker værmeldingen panisk hver morgen når jeg oppdager at det enda en natt har krøpet under ti minus. Jeg  iler ned i kjelleren og slår på plantelysene til småplantene. Snakker litt beroligende med dem og forsikrer meg om at alle er fornøyde.

Jeg kikker ut på påskeliljene i pottene på verandaen. Det ser ut som de bøyer seg dobbelt. Det er grusomt! Hvor mange tøy og bøy tåler egentlig narcissene før de gir opp? Men bare kom dere igjen én gang til, sier jeg. vær så snill! Det blir varmt i dag - og sikkert ikke så kaldt til natten. Våren kommer nok snart!
Jeg trøster meg selv med at hver dag er en dag nærmere sommeren. (Enn så lenge, det snur før jeg får sukk for meg..)

Men akkurat nå er det en helt spesiell grunn til at jeg går løs på snøen...


Et stort ønske skal nemlig gå i oppfyllelse snart!

Jeg har fått lov til å komme og demontere den gamle pergolaen min i gamlehagen!   JIPPI!!!
Den skal til min store glede gjenreises her på Fagertun.  (Jeg hører jubelbrus og fanfarer!)

Her står den inntullet i Humle og Epletregreiner. Jeg håper den vil like seg i nye omgivelser også.

Mamma og Pappa har lovet å hjelpe meg.  (Jeg er den lykkelige datteren til verdens snilleste og flinkeste mamma og pappa!)
Det blir et stort øyeblikk når pergolaen er på plass! En skikkelig Askepottdrøm i oppfyllelse.

Jeg var så glad i akkurat den pergolaen. Jeg hadde ventet på den i årevis og tegnet den om og om igjen før den endelig ble til virkelighet i gamlehagen min.
Nå skal den flytte til en mye mindre hage. Det blir spennende. Jeg har en ganske flat, rektangulær og kjedelig plenflate på vestsiden av huset. 
Den ene langsiden grenser til huset mitt, den andre til en hekk på toppen av en bratt skråning ned mot dammen. Jeg vil sette pergolaen opp langs hekken. Langs med øversiden av skråningen. Det er kun derfra at dammen er synlig. Det er de færreste som er innom her som i det hele tatt har sett dammen. Det er liksom ingen grunn til å krysse plenen.
Det skal det bli nå! (eller om en stund, da!)

Men først må altså snøen bort fra Fagertun...

Jeg må jo ned på bakkenivå når pergolaen skal på plass.
Helt ned til langt under torven faktisk, den skal jo stå stødig. Jeg håper at jeg klarer å dra opp jordspydene den står på nå. Det blir sikkert ikke direkte lett..

Her sprer Askepott tryllestøvet sitt utover... og Simsalabim...

Støvet treffer snøen og ...
...nå må vi bare vente på solen og se hva som skjer.

Jeg har aldri prøvd askeknepet før, men for å være på den sikre siden så kastet jeg ut litt restjord fra pottingen av vinterlagrede georginer også.
Det ble ikke direkte vakkert, men nå er det massevis av mørke flekker på snøen som kan suge til seg varme og smelte små hull. Små hull som skal bli større og flere for hver dag!

Og mens solen får ta seg av den oppgaven, så får jeg ta meg av verandablomstringen. 



Jeg ønsker dere alle en varm og vårlig uke.

Jeg gleder meg uhemmet til mine egne spirer skal stikke opp av snøen, og imens så koser jeg meg med alle vårtegn jeg finner hos dere som bor i litt mildere klimasoner :)




↧

En smart Valurt

April 11, 2013, 1:04 pm
$
0
0

Jeg har akkurat funnet ut at jeg har kjøpt en meget smart plante. 

Jeg bestilte nemlig en Valurt 'Goldsmith' fra Garden Living tidligere i vinter. Se her.
Jeg var på jakt etter et litt spennende bladverk og siden denne varianten av valurt er både variegert, lav og mindre spredningslysten enn sin storebror, så fikk jeg lyst til å prøve. Planten kom sammen med sitt reisefølge rett etter påske og slo seg glad og fornøyd ned i en potte jord under lysrør i kjelleren. Der spiret den hurtig opp og foldet ut sine vakre, grønne blader.

Det tok litt tid før jeg oppdaget prikkene...
Hjeeelp!!!


Et raskt nærstudium avslørte at det ikke var bøss eller synsbedrag. Tragedie!
Var Valurten min syk?!
Jeg kjente med fingrene at prikkene var litt opphøyde og følte bekymringen stige...
Tenk om det kunne smitte? Pottene står jo tett i tett.
Alle mulige tanker flimret gjennom hodet mitt og jeg så for meg en valurtplante full av flekker, som spredde seg uhemmet gjennom hagen og smittet alt den kom over av uskyldige naboer.

Det var så utrolig irriterende at akkurat den planten som jeg bare hadde bestilt én av, skulle være angrepet av et eller annet ukjent, skummelt noe. Også den som så så robust og flott ut.
Vakre grønne tegninger på bladene og helt perfekt ellers...

Lettere panisk grep jeg etter fotoapparatet og foreviget den uheldige synderen.
Jeg forfattet et smådesperat skriv med forsikringer om at alle plantene var kommet vel fram og i god vekst, men at denne valurten så ut til å lide av en eller annen ganske så forferdelig sykdom. Jeg forhørte meg om spredningsfare og prognoser og jeg må innrømme at jeg langt bak i hodet vurderte avlivning på stedet.

Jeg hadde ikke ventet lenge etter at jeg trykket på 'send'-knappen, før det ploppet inn en mail i boksen min fra Garden Living.
Åh, for en lettelse!

Valurten min har vorter!

Nå kan det vel hende at vorter ikke akkurat er den helt riktige betegnelsen, men jeg fikk mange forsikringer om at dette er et vanlig fenomen blant Valurt og noen andre planter.

De får slike flekker på bladene tidlig på året, for å lure skadedyr!


Hva var det jeg sa?   En smart Valurt!

Flekkene ligner egg, og på den måten ser det ut som om noen andre allerede har vært der, og skadedyret flyr videre til en annen plante.

Jeg fikk inntrykk av at disse vortene vil forsvinne utover i sesongen.
Sikkert når eggleggingsperioden er over.

Heretter kommer jeg til å rose min lille Valurt for hvert eneste blad den folder ut med vorter på.
Litt hjelp med skadedyrkontrollen i bedet er helt greit!

Egentlig er vortene ganske fine når jeg ser nøyere etter...



↧
Search

Våren kommer!

April 18, 2013, 3:08 pm
$
0
0


Forrige helg kom det etterlengtede væromslaget.

Det startet ufyselig med vind og snø. All asken jeg hadde spredd utover forsvant under flere cm med ny, tung snø.
Fuglene klumpet seg sammen i buskene og holdt nebb i den sure vinden.


Men så kom endelig varmegradene!
Snøvær ble til regnvær.

Det aller første regnet var en ren fryd mot vinduene. At regnet kom horisontalt i kastene gjorde alt enda bedre. Med regnet og vinden møtte snøen endelig sin overmakt!
En drøy halvmeter på flatene sank sammen til halvparten. Smeltevannet fosset nedover takrennene som buldrene bekker.
I en tett renne ble det det reneste fossefallet. Litt ekstra arbeid, men det er greit så lenge det skyldes vårens frammarsj.

I påvente av mulighet for haging ute, har det blitt mye haging inne. Frø er sådd og enda flere venter fortsatt på å komme i jorden.
En mengde Blomstererter, Judaspenger, Pyntekorg, Busknellik, Blomkarse, Ringblomst, Sommerstokkrose, Signetfløyelsblomst og Lakristagetes er sådd. De to siste til urtehagen med henholdsvis sitron og anissmak.
Bredbladet persille, Hestemynte og Kamille skal også få plass med urtene.
Gresskar, Rød Meldestokk og Broccoli skal i kjøkkenhagen. Eller kanskje Meldestokken får plass i et blomsterbed sammen med Bronsefenikkel, som jeg utålmodig venter på at skal spire.
Det blir gjerne til at jeg blander både urter og matplanter inn i blomsterbedene. De er jo både til pryd og nytte!

Ellers har jeg sådd en del valmuer. Både en staudevariant og ettåringer. Jeg kjøpte frø på Hagegal-standen når jeg var på Hagemessen, og jeg fikk frø fra Hagen i svingen etter X-faktor.
Frø fra en nydelig peonvalmue som jeg føyde til må-ha-listen min.
De spirer så fint under lysrør i planterommet nå. Jeg gleder meg til å se dem blomstre til sommeren. (Tusen takk til MarJE :))

Hjerteblad på Broccoli
Småplanter har kommet fra både Zimtrade og Garden Living. Akeleier, Lungeurt, Geum, Geranium og flere til.

Georginer er delt og pottet. Og flere venter på tur.

Mirakelblomstene som ikke rakk å blomstre i fjor skal få en ny sjanse i år.
De kom opprinnelig fra en pakke frø jeg fikk av min yngste datter, da hun kom hjem fra ferie i Italia i forfjor.

Kanskje vil mirakelet skje i sommer:)

Nøkketungeblad
Det er deilig å være i planterommet. Der skjer det stadig noe nytt. Den ene etter den andre strekker litt på seg. Noen dør, men de fleste strutter av liv. Nøkketungens blader er de største i selskapet. De har røde nerver på baksiden og er flotte både å se på og ta på.

Lungeurt
Lungeurt og Valurt sørger også for vakre blader.

Løytnantshjerter blomstrer i rent hvitt.
Litt tidlig, men slik blir det når røttene vekkes og mates allerede i mars.

Rosmarin og Estragon fyller rommet med velduft når jeg rufser i dem.
Lavendelen leker død, men jeg tror det er litt liv i den innerst inne. Vi får vente å se...


Det er stor forskjell å se i hagen hver eneste dag når jeg kommer hjem fra jobb. Den snøen som er igjen er blitt våt og porøs. Den faller sammen under oss og renner bort i strie strømmer. Det drypper og sildrer alle vegne. Elva nedenfor skråningen er isfri og nå har de aller første blåveisene dukket opp. Skråningen bak uthuset har tint, og blåveisplantene vet nok hvor de skal få den beste plassen i solen om våren. Det er bare å strekke seg ut av den lune knoppen og så står jeg der og applauderer hver eneste en av dem. De aller første vårtegnene i hagen. Små og blå og vakre!


Ved kvisthulen stikker det såvidt opp noen krokusspirer. Inni hulen så jeg tre på gulvet mellom steinene også. Åh, som jeg gleder meg!

Urtehagen begynner å dukke fram. Der er det riktig ille med kattemøkk.
Det har gått en sti gjennom urtehagen i vinter og den har nok blitt en utedo for de firbente.
Alt de har gravd ned i vinter dukker opp nå...
Skitt au! Bare det tørker opp litt så skal jeg nok få det unna.



Kassen med timian er bar. Akkurat nå ser timianen veldig fin ut, men jeg er redd den bare tuller med meg og egentlig er død. Vi får se...
Det er igrunnen bare sitrontimian som pleier å overvintre her, ikke kryddertimian.

Det skal bli spennende når resten av snøen smelter, og det tørker opp litt, slik at jeg kan begynne å rydde i bedene. Akkurat nå ser det ikke pent ut noen steder.
Hagen er preget av brunt, grått, muggent og halvråttent - ispedd hauger av fuglefrø og kattemøkk. Lekkert!

Men jeg vet at dette vil endre seg i rekordfart når bare telen går, og alt og alle våkner til liv igjen.
Det nærmer seg litt fortere for hver dag nå.





                                                Vil du være med så heng på!

↧
↧

Prosjekt Pergola - del 1

April 21, 2013, 3:26 pm
$
0
0
I dag fikk jeg med meg sønnen min og dro på Pergolademontering.
Ikke akkurat hva en tenåring (som har sittet oppe halve natten med dataspill) ønsker å bruke en søndag til... 

Jeg forsøkte meg med en vekking klokken elleve, men det tok enda halvannen time før jeg fikk ham ut av senga. Etter litt overtalelse (jeg har jo bursdag i morgen og dette er det jeg ønsker meg aller mest...) kom han endelig på gli. 
Han fikk penger til bensin og durte av sted på mopeden. (Frihet er viktig!) 
Jeg stappet bilen full av klatreutstyr, verktøy, kjeks (smøring), plaster, ekstra batteri til drillen, fotoapparat og freste etter guttungen. Best å ikke miste han av syne.


Det første som måtte gjøres var å ta ned armeringsnettet langs den ene siden. Det var festet med en million gjenstridige ståldingser, som jeg ikke vet hva heter. Jeg ga sønnen min en skrutrekker og mente han kunne bende dem ut, men det eneste som bøyde seg var skrutrekkeren. 
Heldigvis så trener sønnen min seks dager i uken, og lysten til å vise muskler er alltid tilstede. 
Han kastet seg over en tang og gikk til kamp mot alle dingsene. Tilslutt kunne nettet flyttes unna. 
Det vil si, det kunne ha blitt flyttet unna, om ikke fem år med oppspart humle og viltvoksende epletrær hadde klamret seg til det. 
Men hagesakser og sager av alle slag fant jeg i bilen, og  lillesøster som hadde tatt seg av all merkingen, tok på seg rensing av nett også.
En liten nødmelding til min svoger...
Armert med hver vår drill og etterhvert riktige bits, satte guttungen og jeg igang med demontering. 
Jeg overhørte alle spørsmål om hvor lenge vi skulle drive  på, og siktet meg inn på alle synlige og usynlige skruer. For hver andre skrue jeg fikk ut så surret bare bits'en rundt i neste. NEI!!! Knurring hjalp lite, og tyngden bak drillen var det så som så med jo høyere skruene satt. Det er tungt å både holde seg fast, klemme i mot og sikte riktig på en gang. Særlig når gardintrappa vingler og skruene er søkk borte inni treverket, fulle av beis og tremasse. 

Jeg angret så smått på at jeg hadde vært så nøye da Pergolaen ble satt opp. Jeg hadde jo ikke i tankene den gangen, at den skulle kunne tas fra hverandre. Den hadde sikkert stått imot både orkan og jordskjelv med bare en tredel av alle de skruene vi klemte inn. (På min ordre, så klart. Ikke verdt at den skulle kunne ramle fra hverandre, nei!)


Sakte, men sikkert, havnet flere og flere deler på bakken. Og selv om tenåringen måtte ruse litt med mopeden innimellom, sparke litt fotball med lillesøster og foreta en anseelig mengde kropphevinger i tverrbjelkene, så ble pergolaen luftigere og luftigere for hver time.

Da nødmeldingen gikk igjennom til min kjære svoger, ble det enda mer fart i sakene. Han dukket opp med mye kraftigere verktøy enn jeg hadde og det ble ny futt i demonteringen. Han dundret løs på mine oppgitte skruer med superkrefter eller baufil, alt ettersom. Jeg lukket ørene for splintrelyder og tenkte hardt på at alt kan fikses bare jeg får det hjem.


Ved hjelp av spett og en stein til å bende mot, fikk vi opp de fleste stolpene. 
De satt dønn fast i hvert sitt jordspyd og måtte tas opp sammen. De mest gjenstridige er fortsatt frosset fast i bakken og trenger enda noen dager med varmt vårvær før de kan bendes opp.


Ikke så mye pergola igjen her... 

Tilslutt sto det igjen bare 6 av 18 stolper. Alt annet lå pent stablet på bakken. 
De siste seks blir bare barnemat når det tiner i bakken. I alle fall til sammenligning med alt vi klarte å få gjort i dag. 
Jeg har tenkt til å ta resten på tirsdag. Da kan jeg nemlig få hjelp av en god venninne med traktor og henger. Det må til litt størrelse på hengeren for å få med armeringsnettet og de lengste bitene av pergolaen. En bilhenger blir nok for liten. 
Det er godt å ha gode venner, snille, flinke unger og hjelpsom familie!  :) 

Det skal bli veldig spennende å få reist pergolaen i hagen hjemme. Det kommer det nok mer om i et senere blogginnlegg. I mellomtiden skal jeg vaske vekk grønske og beise på harde livet. Gjenstridige gjenværende skruer må ut og den nye plassen må forberedes. 
Jeg lurer på om jeg kanskje må til å grave hull til spydene nå, siden de sitter sammen med stolpene. Vi får se...

Uansett er nok den verste jobben gjort i dag! - Og det kjennes vidunderlig deilig ut :D 

Krokus i kveldssol

↧

Vår i hagen

April 27, 2013, 4:17 pm
$
0
0
Endelig!
En deilig vårdag på en fridag! Kan det bli bedre?


Selv om natten var i tøffeste laget for de som overnattet i minidrivhuset på verandaen, så våknet jeg til fuglekvitter, solskinn og masse arbeidslyst.
Hagearbeid, vel og merke. Ikke noe annet. En hel dag med bare hage. Vidunderlig!

Armert med sitteunderlag, saks, sekatør og en  stikkepinne (Løvetannfjerner) bega jeg meg ut til den beste jobben i verden.

En kjapp inspeksjonsrunde avslørte at blåveisen strutter i skråningen, blant gammelt vissent gress og løv.
Den hvite tuen jeg fant i en veikant i fjor (og gravde opp med bare fingrene) har overlevd og blomstrer som bare det.

Det er masse hvit blåveis i den veikanten nå også. Kanskje jeg skal snike meg til et par planter i år også?
De er jo så yndige!



Under et ungt og sørgelig skadet epletre, har noen små vårpryd dukket opp i gresset. Kanskje de blir ensomme etterhvert om ikke epletreet klarer seg.
Det fikk nemlig stammen sin kløyvd av snøen for et par vintre siden, og selv om jeg lappet og forbandt så ser det ikke bra ut.


















I bedene har krokusen dukket frem. En tue her og en tue der. De lyser opp, men frodig blir det ikke akkurat. Det er best å studere dem på nært hold.















































Jeg må bli flinkere til å merke meg navnene. Den eneste jeg er helt sikker på av disse fire ovenfor, er Cream Beauty. Hun er avbildet på det nest siste krokusbildet.

Når jeg går igang med vårryddingen i bedene så tar jeg meg god tid. Om det er fordi jeg er så ekstremt grundig, eller om det er fordi jeg vil nyte det, tja... Det er vel helst fordi det er så deilig å sitte der helt nede på bakken og snuse inn våren mens jeg lar tanke fly og sansene vibrere.

Jeg bruker ikke rive i bedene. Jeg setter meg helt ned på kne (derfor sitteunderlaget) og plukker forsiktig bort alt vissent fra ifjor. Dette klipper jeg i biter som jeg lar ligge på stedet. Ugress som løvetann, brennesle, fuglevikke og krypsoleie blir løsnet med røttene av stikkepinnen og kastet i en stor lilla, myk bøtte. (Lilla er lurt for da syns den.) Det er ikke mye som kastes i bøtta. Det aller meste havner tilbake i bedet og blir til årets første mulch. Ved hjelp av fuktighet komposteres dette på stedet. Det er helt suverent for å forbedre jordstrukturen.

Senere kommer jeg til å fylle på med gressklipp, og det er sjelden behov for noe gjødsling utover dette. Når jeg ikke fjerner noe fra bedene, men fører alt tilbake til jorden, så blir det litt slik som det er ute i den ville naturen. Jeg bare rydder og styrer prosessen litt. Blander meg borti, kan man si. Det skal jo se pent ut.

Helt konsekvent er jeg dog ikke. Når det vokser som verst på sommeren så fjerner jeg mengder fra bedene. Men dette kommer tilbake etter en periode i komposten, mer eller mindre ferdig omdannet.

Jeg plukker også veldig mye inn til buketter. Det er virkelig en av de største fordelene ved å ha en frodig hage. Jeg har alltid friske blomster inne om sommeren. Ja, egentlig fra nå av og til snøen kommer.

På jobben har jeg en vase stående som jeg stadig fyller med det som måtte blomstre. Det sprer både duft og glede:)

Det er sjelden at ikke blomstene fanger oppmerksomheten til de som passerer, og vekker en trang til å stoppe opp og stikke nesen ned i en av dem. Noen ganger med et fornøyd smil og andre ganger med et forundret blikk når ikke den vakre blomsten har noen duft i det hele tatt!



Jeg oppdaget forresten to vinterblomster i dag som strålte omkapp med solen. Foreløpig står de der helt alene, men det spruter av spirer i jordoverflaten overalt nå. Det skal bli spennende framover. Jeg er en mester i å glemme hva jeg setter hvor av høstløk og blir like overrasket hver eneste vår!
Så, i år som hvert foregående år, så lover jeg meg selv at jeg skal notere hva som plantes hvor, hva som blomstrer når og hva som trenger å flyttes!
Haha... vi får nå se... Jeg har jo oppdaget Evernote, og det kan hende at det øker muligheten bittelitt...

Jeg tror jeg må avslutte med en ikke-blomstrende fargeklatt. Det er nesten så en skulle tro at det var et høstbilde, men denne Bergeniaen lyste alldeles rødt i morgensolen i dag. Den kvalifiserer helt klart til deling og spredning i bedet.























Må det bli en like deilig dag i morgen også:)
↧

Buzz...

May 1, 2013, 2:07 am
$
0
0

Humlene trenger hjelp!




En av sommerens velkjente summelyder kommer fra en liten trinn, flyvende skapning. En lubben, pelskledd og stripete klump. En humle med altfor tung kropp til at det virker mulig at den kan surrer rundt fra blomst til blomst. Men heldigvis er ikke alt helt opplagt og logisk ved første øyekast. Vi har fortsatt litt hverdagsmagi å grunne over og falle i staver for.
Den dype humlerøsten virker trygg og godslig, ikke høy, tynn og hysterisk som hos andre stikkende insekter.
Nei, humler er rolige skapninger. De må ikke forveksles med veps og bier. Humlene svermer ikke og er ikke aggressive. Det er faktisk bare jentehumler som stikker, og det gjør de kun om de føler seg veldig truet.

Har du noen gang måttet beskytte beskytte deg og maten din for innpåslitne veps?
Tenkte meg det, ja...

Men innpåslitne humler? Niks!
De er ikke interessert i maten vår, eller oss for den del. Og om de kommer bortom for å sjekke, så flyr de bare videre. Vi har jo ikke noe pollen eller nektar å by på.



Jeg synes at humler ofte virker ofte litt klumsete. De krasjer inn i hindringer og ser ikke alltid ut til å avpasse farten etter forholdene.
Men de har helt sikkert et annet syn på den saken! De er travelt opptatt med sitt og det kommer faktisk oss til nytte også.

Det antas at mer enn en tredjedel av all matvareproduksjon i verden er avhengig av bestøvende insekter. Og nå er altså humlene truet med sterk tilbakegang - og til og med utryddelse for enkelte arter. Dette skyldes endringer i landskapet. Før hadde vi slåttemark med mye ville blomster, men nå er landskapet mer ensformig på grunn av effektiviteten i landbruket. Og humlene sulter...

Det er faktisk slik at gjennom pollinering av kommersielle avlinger som tomater, erter, epler og jordbær, så er insektene beregnet å bidra med 14,2 milliarder Euro per år i EU-regnskapet. Og nå er verdens viktigste summetone i ferd med å stilne!
Det vil være ekstremt kostbart å pollinere slike avlinger uten humler, så prisene på frukt og grønnsaker vil bli mye høyere uten humler til å holde kostnadene nede.

Jeg er veldig glad i å plukke blåbær i skogen. Hver høst tar jeg med meg spannet og fyller fryseren.
Blåbær er deilig både rørt, i saft, i kaker og på yoghurt og kornblandinger.
Blåbær er blant de sunneste planteproduktene som finnes. Fulle av antioksydanter.
Vi burde egentlig spise mer blåbær, men det kan fort bli mindre i stedet.
Uten humler, ingen blåbær...

Blåbærlyngen blomstrer i månedskiftet mai/juni. Da kan det fortsatt være kjølig, men det går fint for pelskledde humler. De produserer sin egen kroppsvarme.

Humlene er veldig hardføre og holder seg i aktivitet selv om det regner eller temperaturen synker ned mot null grader.

Humler er noen tøffinger!




Vet du forresten hva Buzz-pollinering er?

Det er når humlen tar tak i en blomst og ved hjelp av sin store kropp og vibrerende vingemuskulatur lager en høy (summe)tone. Denne vibreringen/summingen frigjør pollen som ellers ville vært fanget inni blomsten. Bl.a. tomater, blåbær og jordbær blir pollinert på denne måten.
Du har kanskje tenkt over denne høye, intense summingen i hver enkelt blomst når humlen arbeider. Det er jo selve lyden av sommer i blomsterbedet :)

Når humlen buzzer (og det er bare humler som gjør dette), ristes samtidig pollen ned i pollenkurvene på bakbeina. Noe pollen drysser også av den hårete kroppen og lander i blomsten som da blir bestøvet.
Smart!

Humler jobber faktisk fortere enn tambier!

De legger også igjen et duftspor etter seg når de har høstet pollen og nektar fra en blomst.
Denne duften gjør at andre humler ikke behøver å kaste bort tid og energi på en blomst med veldig lite nektar og pollen igjen.





Hva kan vi gjøre for humlene?


Det viktigste vi kan gjøre er å plante blomster som humlene har nytte av i hagene våre, men vi kan også være med på å spre bevisstheten om at humlene er truet. 
Det er en bloggaksjon igang nå. Den ble startet av Anne på Moseplassen. Hun oppfordrer alle til å skrive om humlene. 
Hun viser også en filmsnutt produsert for Miljøverndepartementet og Hageselskapets kampanje 'summende hager'. 

Nå er det flere enn naturvernere og biologieksperter som roper et varsko. 
FN og nasjonale myndigheter over hele verden er i gang med arbeidet for å redde det biologiske mangfoldet. 
Store matvareprodusenter og industrielle aktører i landbruket er av de som bekymrer seg aller mest. 
Nå er bestøvningen av planter til menneskemat og dyrefôr i ferd med å svikte!   

HJELP!!!




Hva slags planter bør vi ha for humlenes skyld?

Fordi humlene har forskjellig lengde på tunga, vil ikke den samme blomsten gagne alle humler. Vi må derfor servere et så bredt utvalg av blomster på hagebuffeten vår som mulig.

Blomstene bør ha forskjellig fasong. Revebjeller, lavendel, geranium, urter og villroser er proppet med humlemat, men det er masse mer vi kan servere.
Det viktigste er å tenke at blomstene skal være enkle. 


Men...
Noen av de mest foredlede blomstene som selges, f.eks stemor og begonia, er allikevel ikke så gunstige som man kunne tro. 
Disse fargerike blomstene produserer ofte veldig lite pollen og nektar. 
Slik kan det gå når vi overtar utviklingen...

Om vi sørger for variasjon i bedene våre fra tidlig vår til sen høst, så gjør vi samtidig en god innsats for humlepopulasjonen.

En grønn plenflate og ryddig steinbelegning er vakkert og ryddig i våre øyne, men helt bortkastet sett fra humlens perspektiv. 







Om vi for hver tettfylte rose planter en enkel i tillegg blir det bra. 

Om vi ved den sirlige plenen lar det være et bed eller en krukke med blomster kommer humlene til å fryde seg.

Om humlene fryder seg så kommer det oss til gode. I hagen, i butikken og ved matbordet.


Jeg fikk denne utfordingen om å skrive et innlegg om humler fra Et nytt landsbyliv.
Jeg kikket litt rundt på nettet og det finnes massevis av informasjon om humlenes kår der. De fakta jeg har skrevet om humlene har jeg funnet hos Direktoratet for Naturforvaltning, Hageselskapet og Bumblebee Conservation Trust.

Og du, om du finner en strandet og fortvilet humle som trenger hjelp. Gi den sukkervann. Like deler sukker og varmt vann i en skål eller svamp. Plasser både humlen og energidrikken nær en blomst. Det vil gi ny energi!



Jeg sender utfordringen om å skrive et innlegg om humler, humleopplevelser eller humleinspirasjon videre til Hagen Med Tjeld, Fröpåsen og Hagejournalen.


Ønsker dere alle en øredøvende lyd av humlesurr i vårhagen!






























↧

Maisnø med fuglekvitter

May 4, 2013, 3:58 pm
$
0
0






















Det var et annet lys fra vinduet da jeg våknet i dag. Jeg dro fra gardinene og skjønte hvorfor. Vinteren var tilbake. Skuffelsen var umiddelbar. Jeg hadde regnet med nedbør, men regn kan tolereres innimellom... Og med regn kan det også bli opphold og turer ut for å fikse litt hist og her.
Snøen kvalte alle tanker om å gjøre noe ute.
Ikke bare lavet det ned, men det hadde lagt seg tett på bakken også. Det var bare såvidt at krokus og scilla klarte å holde toppen av blomsten over det hvite havet. Sørgelig syn. Vakkert egentlig, men det er det vanskelig å se i mai.
To Bjørkefinkgutter i snøvær.
Ute sang i hvertfall fuglene. Det myldret av dem. De hadde helt klart ikke mistet virketrangen av snøværet.
Jeg åpnet døren ut på balkongen og luften ble fylt av et sus av vinger i flukt.
Fuglematerne henger i snorer ned fra balkongrekkverket mitt. Der dingler de fritt i passe høyde for å betraktes fra sofagruppen ved stuevinduene.
Da jeg skulle heise dem opp for påfyll skremte jeg vekk en sky til av fugler. Det er merkelig, men de som sitter på brettet eller på bakken under, har litt vanskelig for å få med seg fellesflukten.

En Bjørkefinkfrue

De er vel for opptatt av maten, tenker jeg. Litt skummelt igrunnen, for Nelly-kattepus liker jo å lure bak buskene ved foringsplassen.
Nå er buskene Duftbjørnebær (Rubus Odoratus) og derfor ganske så glisne akkurat nå, men allikevel da...

En sulten og kald Bokfink
Om sommeren får disse plantene store, håndflikete, duftende blader som er litt lodne, og rosa blomster.
De står langs nordveggen min. Der er det bare de ytterste som får et glimt med sol, men det ser ikke ut til å affisere dem. De er frodige som bare det. Jeg vil jo tro at de blomstrer litt mindre enn de hadde gjort i solen, men de fyller plassen sin supert der de står.
De skulle egentlig hatt et bunndekke av krokus, men om det er skyggen som blir for heftig for krokusen, eller om det er det vannvittig tykke laget av solsikkefrø-skall på bakken, skal være usagt.
Krokusen er på tilbakegang. Det er helt sikkert. Men det er greit. Det er jo veldig pent med småfugler i bedet også. Selv om de flyr om jeg ikke sniker meg lydløst innpå dem.












Vel, bortsett fra den ene foringsturen ut på balkongen, har jeg tilbragt dagen inne. Jeg har jo en hel del planter i kjelleren som venter på å pottes om eller prikles ut. Kanskje er det greit med en snøværsdag i mai.

Jeg fikk jo gjort en hel del inne som helt sikkert ville blitt utsatt om jeg hadde kommet meg ut. Jeg skal ha konfirmasjon i juni for den ene datteren min og det er mye som skal forberedes. Tiden går fort og det er mye som distraherer. (Les hagen.)
Nå må jeg jo innrømme at om jeg jobbet inne så var både tankene mine og stadig vekk kameralinsen min, på søking ut i hagen. Gjennom vinduene da.
De ble pusset til påske og er ganske bra enda. Faktisk såpass rene at det innimellom dunker en fugl eller to i rutene. Jeg skvetter like mye hver gang, men det går forunderlig ofte  bra.
De er noen tøffinger disse fjærkledde.
Jeg så den første stæren i hagen min i dag. Den så litt mistilpasset ut stakkar. Den hadde sikkert ikke regnet med dette været den heller...

I morgen kommer finværet. Det sier Yr! Så får vi se om værmeldingstjenesten har rett da. Jeg håper det. Men bare for i morgen altså, for Yr har spådd regn på tordag når det er fridag... Har dere sett slikt?
Det er nok bare tull og tøys!

Nei, nå får jeg legge meg på lading for i morgen skal dagen utnyttes til fulle!


Solskinn hele dagen og hele 13 varmegrader!
Jippi!

Ha en fin søndag i sola :D


↧
↧

Hva er dette?

May 10, 2013, 2:00 pm
$
0
0
Hva slags planter har jeg her?




Jeg fikk noen knoller av moren min for en tid siden.  Hun hadde kjøpt dem billig helt på tampen av hagemessa. Dessverre husket hun ikke hva det var. Kanskje noe blått?
Nå spirer de, men jeg kjenner dem ikke.

Er det noen som kan hjelpe meg med hva dette er for plante/blomst?

De ser jo litt karakteristiske ut med lange smale blader i en rosett rundt vanlige blader i midten. Det er ganske mye rødt i både skuddene og bladene.



Jeg blir glad om noen kjenner dem igjen. Det hadde jo vært fint og visst hva jeg kan vente meg av blomster og farger. 
Ellers får jeg bare smøre meg med tålmodighet :)






↧

Hva slags blomst er dette?

May 12, 2013, 1:51 pm
$
0
0

Inspirert av forrige innlegg hvor jeg fikk navn på min ukjente knoll, så prøver jeg meg en gang til.

Denne gule planten har jeg hatt i mange år, men jeg vet enda ikke hva det er! (Flaut, i grunnen...)

Den har kraftige, stive stilker og blir minst halvannen meter høy. Den legger på seg for hvert år, men sprer seg ikke utover det. Jeg har vel fått én frøplante fra den i årenes løp.

Den kan legge seg over i kraftig regn under blomstringen, men med litt støtte klarer den seg helt fint selv.

Den er en super snittblomst. (En stilk er nesten en bukett i seg selv.)

Den er en insektsmagnet - og i disse humlemate-tider er det en stor fordel :)

Den blomstrer på ettersommeren og den blomstrer lenge. Her ser vi en avblomstret ridderspore ved siden av den ukjente, gule.



Det er sikkert mange som kjenner den, så jeg blir veldig glad om noen kan gi meg et tips om hva den heter. Jeg har lett på nettet, men har ikke hatt hellet med meg enda.






















Ha en fin ny uke i hagen:)
↧
Search

Prosjekt Pergola - del 2

May 13, 2013, 1:41 pm
$
0
0

Grave, grave, grave, banke, vatre, rette opp, vatre, banke, vatre og endelig skruuuu....


Jeg er igang med å sette sammen pergolaen, men det går ikke veldig fort. Foreløpig har jeg gravd ned 12 av 18 stolper på jordspyd.
Ja, gravd ned... ikke banket...
I og med at stolpene sitter fast i jordspydene så må jeg stå på toppen av gardintrappen for å slå med slegga. Det er så upraktisk at det bare er de siste 10 - 15 cm jeg banker ned med slegge.
Først graver jeg altså et hull så langt ned som jeg kommer med armene. Når nesa subber gress og jord, da stikker jeg spydet nedi, måler til, vatrer og klatrer opp gardintrappa med en eldgammel slegge jeg fant i uthuset. Den er litt løs fra skaftet så jeg må slå nøyaktig og ikke slenge rundt meg. Jeg vil absolutt ikke ha den på tærne eller i knærne. 
Nå i helgen, etter å ha stått ute i regnet, var den litt bedre å bruke. Tror kanskje at skaftet har sugd vann så det sitter litt bedre.
Jeg klarer ikke å spa hullene med spade heller. Da streiker ryggen, og det er det ikke verdt. Nei, jeg sitter på kne ved hullet og bender løs jord, stein og skrot som dukker opp med stikkepinnen min (et orange og blått urgressjern egentlig...) og skuffer alt opp med nevene.
Tungvint? Hmm. Kommer an på hva en sammenligner med.
Jeg har ikke mannemuskler og hadde jeg vært en arkeolog så ville jeg sikkert syntes at dette var veldig effektivt. Jeg bruker jo ikke akkurat teskje og pensel...
Når jeg innimellom møter på rustne takrenner, gummislanger eller store steiner, så tyr jeg til spettet. (Og hvis jeg kan henge på spettet uten at noe skjer så graver jeg hullet større rundt hindringen...)
Her blir det pergola! Smått om senn...



Jeg trodde at jeg skulle få større problemer enn jeg faktisk fikk med alle skruene uten gjenger, men etter å ha ringt pappaen min for å låne en baufil så fikk jeg beskjed om å banke dem fram og tilbake til de brekker av - og det fungerer strålende! 

Egentlig hadde jeg tenkt å spyle alle deler og beise dem før jeg setter dem sammen igjen, men det har jeg ikke hatt tid til. Jeg kan vel gjøre det etterpå heller, tenker jeg nå. Det er så tungvint å ha alt liggende på bakken når gresset snart blir grønt og etterhvert trenger en gressklipp. Jeg spyler over det som skal høyt med høytrykkspyleren, resten kan jeg ta tilslutt. Den gamle beisen flasser av her og der. På toppen av tverrdragerne er det nesten ikke noe igjen. Beisen er byttet ut med grønske...
Bare jeg får opp alt så skal det få et nytt strøk og bli så godt som nytt, tenker jeg!

I dag er jeg helt mør i skrotten etter helgens graving. Det verker overalt i grunnen, og jeg synes det er helt perfekt å sitte her i sofaen med bloggen og planlegge videre. Ute regner det så det siler.


Sofaplanlegging

En pergola i hagen krever selvfølgelig litt planlegging! Den må jo ha en funksjon og gjøre noe for hagen. Det jeg tenker er at den skal bli bakgrunn for et langt bed, den skal bli en romdeler mellom hagen og naturhagen (skråningen ned mot dammen), den skal lage den første veggen mot klesstativet (som jeg gjerne vil gjemme litt) og den skal bli en fin tunnel å rusle i med utsikt mot dammen på den ene siden og blomster/bed på den andre (og oppover vegger og tak). Puh... Jeg setter jo litt krav til den...
Inngangen blir på langsiden, rett vis á vis verandaen min, i rett siktelinje fra verandadøren. Etterhvert vil jeg gjerne lage en sti fra verandaen, tvers over plenen og bort til pergolaen. 

Vel inne i pergolaen kan man da enten gå til høyre eller venstre. Til høyre ender pergolaen bak uthuset. Der skulle jeg gjerne hatt en dør. Der er nemlig naturtomten min. Det har potensiale til å bli et fremtidig woodland. Et helt eget preg med andre ord, og en fin overraskelse bak en dør på gløtt. Hvis man går til venstre i pergolaen så er det et lenger strekk enn til høyre. Der tenker jeg å lage en endevegg med en benk tvers over. Jeg tror jeg planter til enden for det vil skjule klesstativet. Eventuelt kan jeg henge opp et speil i tillegg. Det hadde vært helt ypperlig for å lure øyet til å tro at pergolaen er lengre enn den er. Det eneste som bekymrer meg er om fuglene vil bli lurt også. Jeg vil nødig lage en fuglefelle i enden av tunnelen min.
I og med at jeg stenger pergolaen i denne enden, vil jeg ha en åpning ut på siden. En sti gjennom blomsterbedet jeg planlegger på langsiden. Det ville vært for tungvint om en måtte snu og gå tilbake samme vei.
Hvis jeg ser bort fra den tunge jobben med å grave dette langsgående blomsterbedet, så gleder jeg meg veldig til å plante til langs pergolaen. Jeg har nemlig en idé om hva slags bed jeg vil lage. 

Flammebed

Det er noen planter som jeg alltid strever litt med å finne plass til. Det er de røde, oransje og gule. Nå har jeg tenkt at jeg skal samle slike planter og lage et flammefarget bed langs pergolaen. En såkalt "Hot border". Jeg er litt spent på hvordan det vil bli, men jeg har så mye kalde farger og pasteller ellers, så det er litt gøy å finne på noe nytt. 
Nå tenker jeg at pergolaen min med tiden
skal bli min egen "Firewalk" eller kanskje "Flammegang".
Hmm... Det høres kanskje litt voldsomt ut, men på høsten er det nettopp det jeg håper det skal bli. Knallfarger og høstfarger som et fyrverkeri mot den mørke pergolaen. En spennende utsikt fra stuevinduet også.

Jeg regner med at høsten blir den enkleste årstiden å plante for. Georginer og liljer, rudbeckia, helenium, ringblomster og blomkarse med mer. Det er mange å velge i for sensommeren. Jeg er mer spent på vår og forsommer, om jeg klarer å gjennomføre fargetemaet da også. 
Rødbladete planter, noe hvitt, noe gress og kanskje litt lilla som kontrast...  Jeg gleder meg!


Jeg skal ha armeringsnett på pergolaveggen mot bedet. Der kan jeg plante røde prydbønner (de kan spises), røde blomstererter, blomkarse og villvin. Kanskje en klatrerose eller tre også?
Jeg lurer på om Flammentanz ville klare seg så utsatt til? Polstjärnen er bankers og litt hvitt er nok helt greit mellom alle de intense flammefargene. Det kan være greit med noe som demper og gjør det mykere. Det grønne vil uansett binde alt sammen - tror jeg.. :)

Jeg er spent på hvor mye jeg rekker i sommer. Det tar alltid litt tid å skape nye bed.
Plantene må finne den rette plassen sin og vokse seg til.
Men først og fremst må pergolaen bli ferdig og bedet gravd opp!



Grave, grave, grave, banke, vatre, rette opp, vatre, banke, vatre og endelig skruuuu....





↧

Hurra for 17.mai!

May 17, 2013, 12:51 am
$
0
0

Ønsker alle en fin nasjonaldag, enten det er solskinn, regn eller snø der du er. (Håper alle slipper unna snø, da...)

Selv om våren kom sent i år så er den her nå med løkplanter i rødt, hvitt og blått. Bjørka har fått et lysegrønt slør og snart er det trygt å plante ut. 

Gratulerer med dagen alle sammen!







↧
↧

Sommerpinse

May 20, 2013, 2:53 pm
$
0
0
Etter en lang og kald vår slo plutselig pinsen til med knallvær og sommervarme. Selv om yr på forhånd meldte sprutregn fra 17. mai og ut pinsen, så ble alt ombestemt i siste liten. Noen ganger slår alt til på en gang!

Vier i vakker blomstring

Med temperaturer langt over tyve grader eksploderte vårblomstene fram. Plutselig foldet alle narcissene ut kronbladene sine og viste fram den ene trompeten vakrere enn den andre.

Utplanting 

Jeg passet på å starte utplantingen av ferdig herdede  planter. Endelig kunne valmuer, riddersporer, veronica og georginer finne sine endelige plasser ute i det fri.
De var de heldige første som rakk å flytte i løpet av en ganske hektisk utplantningshelg.

Det er noen planter jeg vet akkurat hvor skal stå, og så er det alle de andre
som jeg ikke aner hvor vil passe best. Det er litt rart hvor vanskelig det er å huske hva som står hvor i
bedet når plantene ikke synes enda.
Jeg skal skjerpe meg i år og notere flittigere hva som vokser hvor, hva plantene heter og hva som bør tilføres eller flyttes.
Haha... som om jeg ikke har sagt dette før!


Poteter

Jeg spadde opp en plass til mine Blå Kongo-poteter som jeg kjøpte på hagemessen.
De fikk flytte ut bak kjøkkenhagekassene. Nærmere bestemt mellom kassene og gjerdet. Der får vi se hvordan de vil trives. På
utsiden av gjerdet er det et jorde, og inntil gjerdet vokser det masse brennesle, kveke og bringebærkratt. Jeg vil tro at de gjerne vil holde potetene med selskap. Jeg burde egentlig prøve å finne på noe lurt for å holde ugresset på utsiden nettopp der.


Kjøkkenhagen

Lørdagen ble viet kjøkkenhagen spesielt og jeg fikk sådd til alle tre kassene. Nå er diverse salat-, gulrot- og rødbetfrø i jorda.
Jeg sådde bønner også, men tar det som en bonus om de kommer helskinnet opp i lyset. I helgen var ikke temperaturen noe hinder, men i og med at de liker varm jord så kan det vel hende at de protesterer litt om været snur. Dessverre er sneglene veldig glad i bønnespirer, så glad i dem faktisk, at jeg har funnet ut bønner bør såes inne og først plantes ut når de er store nok til å takle både snegler, vind og vær.
(Jeg har faktisk sådd noen bønner inne da... men de skal opp ved pergolaen og den er ikke ferdig enda...)























Ellers så satte jeg ut rød meldestokk sammen med salatsådden min.
Den lyser opp som den eneste planten i bedet. Rød og fin. Jeg tror jeg må ha den i flammebedet mitt også. Det skal bli spennende å se hvordan den  blir som "voksen" plante. Lurer på om den blir større enn vanlig meldestokk og om den frør seg like iherdig.

Jeg sådde agurkurt, tagetes og reddiker, samt plantet ut to av tre broccoliplanter. (De sådde jeg egentlig som spisespirer for lenge siden, men i og med at de overlevde massakren på kjøkkenet så får de få en sjanse til...) Den tredje broccoliplanten oppdaget jeg selvfølgelig på den andre verandaen min etter at jeg hadde dekket til bedet med fiberduk! Typisk!
Orket jeg å løfte på fiberduken og plante stakkaren? Niks...! Vi får se senere. (Hvis den ser veeldig bedende ut...)























Urtehagen

I urtehagen satte jeg persille, gresk oregano og fransk estragon.
Jeg fant en gammel kasse i uthuset som jeg satte oppå noen murstein, fylte med stein, markduk, jord og plantet til med sitrontimian. Plantene hentet jeg fra et blomsterbed.
I fjor tørket jeg en del sitrontimian og den er veldig god å bruke på fisk som jeg baker i ovnen. Jeg skal være flink å høste enda mer i år!























Dessverre har all salvien min dødd ut i løpet av vinteren. Det rare er at suppetimianen har overlevd! Helt klok på overvintringen til disse plantene blir jeg visst aldri. Myntene lever i beste velgående, men de orker knapt å vise seg over jorden enda.
All månedsjordbæren som jeg sådde i fjor har forresten dødd. Kjedelig! I fjor rakk nemlig ikke bærene å bli modne før frosten tok dem. Så mye for den jobben!


Det ble tid til både soling, grillbesøk og rydding bak uthuset denne helgen.
Pergolaen kom jeg riktignok ikke videre med, men gresset fikk til gjengjeld årets første stuss!
Det gjorde virkelig susen. Da luktet det sommer og du verden så ryddig og fint det ble etterpå.
Jeg fikk også kuttet opp en diger haug med kvist som jeg la i gangstiene i bedene. Det blir ekstra mye avklipp etter strenge vintre som den vi har hatt i år. Til og med Hurdalsrosene mine har fryst endel!



Enda er det mange planter som venter på å få komme ut i bedene. De må nok vente litt til, er jeg redd. Nå er det en ny uke med full jobb, kjøring av unger og diverse konfirmasjonsforberedelser som står for tur.
Men når jeg drar til jobben i morgen tidlig, så skal jeg ha med meg en stor bukett med narcisser.
Da regnet kom i ettermiddag, så var det flere stakkarer som ble slått til bakken. Store fylte trompeter blir enda tyngre når de fylles med vann i tillegg...

Ha en fin ny uke :)



↧

Sneglevær

May 23, 2013, 3:38 pm
$
0
0





















Det er faktisk noen som nyter været i hagen nå om dagen. Snegler! De myldrer plutselig fram i hopetall. Skjønt... at noe kan skje plutselig med snegler involvert er vel en overdrivelse.


Nå skal ikke jeg klage, for jeg har ikke brunsnegler i hagen. BANK I BORDET!
Men jeg blir litt skeptisk når jeg ser at komposthaugen er blitt et digert matfat for hundretalls av snegler både med og uten hus. Spesielt siden kjøkkenhagen kun ligger en snau meter unna.

For et par dager siden var jeg ute en tur på kvelden og plukket en halv iskremboks med snegler. Klakk, klakk, klakk ned i boksen med dem. Det var igrunnen fort gjort og renslig så lenge de hadde hus på ryggen. Mye raskere enn å plukke bær eller sopp... Men jeg kjente meg ikke like entusiastisk. Dette dreide seg ikke om matauk akkurat...

Det som gjorde det litt annerledes enn å plukke bær var at de gjorde gjentatte forsøk på å stikke av. De skle sakte men sikkert oppover mot kanten av boksen og måtte innimellom dyttes bestemt ned igjen til de andre. Isj...
Jeg måtte nesten kikke litt på dem, for de er jo litt fascinerende å se på der de stikker ut tentaklene sine med øyne på. (Joda, det sto at det heter tentakler på Wikipedia, men jeg ville vel heller ha kalt det følehorn eller antenner om jeg ikke hadde lest det...)

Egentlig fikk jeg lyst til å la hele gjengen skli sakte over kanten på boksen og heller kikke på dem mens de fant veien tilbake til matfatet, men så tenkte jeg på salatbladene som snart skal spire og kom på bedre tanker.
(Tanken på å hive dem over gjerdet streifet meg også. Det var veldig fristende, men så begynte jeg å tenke på alt jeg har lest om formering og ble litt matt da jeg prøvde å regne meg fram til hvor mange snegler en halv iskremboks ville blitt utpå sommeren da. Skrekk og gru!)


Nei, jeg nappet heller med meg boksen og marsjerte inn med dem. Etter litt overveielse og diskusjoner med min eldste som syntes jeg kunne hive dem bak garasjen, kom jeg fram til at drukning var bedre enn skålding eller saltavlivning. Det var ikke morsomt!
Jeg kunne høre at det kraslet i husene der de klatret over hverandre for å komme opp. Jeg gikk derfor ut av vaskerommet, lukket døren og holdt ut drukningen en lang stund.

Da jeg ikke klarte mer, gikk jeg inn igjen, dro på meg oppvaskhansker og fisket likene opp i boksen igjen. Æsj!!!

Det var faktisk fortsatt bevegelse i noen. Jammen stakk det ikke fram et par antenner, ups tentakler, både her og der. Ikke mange, men noen.

Jeg dro på meg støvlene, tok boksen og marsjerte ut i regnværet. Jeg passerte et par store søledammer, men det virket for brutalt å skulle dobbeltdrukne dem så jeg kastet alle bak garasjen. De som overlevde massakren håper jeg velger å skli ut i skogen og ikke inn i hagen.

Stakkars små! De er jo ikke bare skadedyr heller...
Men jeg vil ha bønner i år! Ikke bare stilker med nervetråder som visner bort før de er 10 cm lange. Skjønn det, dere slimdyr!

Huff! Jeg måtte ut en tur i kveld også.
Det var ikke så mange der nå. (Heldigvis!) Jeg hadde bare en liten boks som jeg fylte halvhjertet mens jeg knipset bilder av de små personlighetene. (Nei! Det er jo det de ikke er! De er plantespisende skadedyr. De er bønnedrepere, salatslimere og hostahullmaskiner!)

Jeg orket ikke å ta dem med inn til avlivning, men kom på en mye lettere metode...

 Jeg bor jo tross alt på kanten av et stup ned i en dam...
























Collecting and killing slugs and snails is a heartbreaking and job. Thinking about the salads and beanplants helps though. I do want to have the beans to myself and I prefer salads without slime and holes. As I live by a river the solution is obvious... Plopp, plopp, plopp... Off you go!

Ønsker alle en fin og bare passe fuktig fredag og helg :)
↧

Maikveld i hagen

May 29, 2013, 3:05 pm
$
0
0

Muscari Latifolium - Tofarget perleblomst























En kveldsrunde i hagen er avkoblende, forfriskende og beroligende. I hvertfall om en lar arbeidshansker og sekatør ligge og heller tar med fotoapparatet. Da er det liksom litt stillere og duftene flyter rundt. Det er som skyer jeg ikke kan se, men som kiler nesen med både vage og helt tydelige dufter. Narcisser, Tulipaner, Geranium, Hegg og Bregner, vått gress og dampende jord, det er dufter overalt.
Noen ganger gløder fargene litt ekstra før lyset svinner helt bort.
I går kveld var himmelen full av regntunge skyer, med solstråler bakom som tittet fram i ny og ne. I bedene mine strålte Gullkorgen med en slik intensitet at jeg ble helt fanget! (Dessverre klarer ikke kameralinsen å fange gløden like godt.)

Doronicum - Gullkorg

























Jeg oppdaget at Skjoldsildren min hadde skutt opp blomstene sine for første gang siden vi flyttet hit. Jeg hadde nesten gitt opp den... Det er så deilig med slike overraskelser!

Darmera Peltata - Skjoldsildre








































Av en eller annen grunn har jeg festet noen strofer fra Løvenes konge til navnet dens. Om noen skulle kjenne sangene derfra og kan nynne på Hakona Matata... Så passer det veldig fint å bytte ut dette med Darmera Peltata... Og det har hjernen min antagelig gjort. Når jeg så blomstene så kom melodien med en gang.



Først etter at blomstene har skutt i vei så kommer bladene opp av bakken. Om de kommer sent så tar de det igjen på størrelsen. De blir som navnet sier, store og runde som skjold.

Her er den spede, eller rettere sagt kraftige spiren som skal bli et ruvende blad i bedet mitt.




Jeg fikk meg en gledelig overraskelse til også...
På haugen som jeg lagde i fjor sommer, hadde det sprunget ut noen Ruteliljer. Aldeles nydelige i rosa med geometrisk firkantmønster. Så grasiøse og lette!

Rutelilje, Snake's head Frilliaria, Vibe-egg - Kjært barn har mange navn.
Knaskende på toppen av den ene ruteliljen satt en fornøyd lakkrød liljebille og fråtset. Den avgikk dessverre så brått ved døden at kameraet ikke hadde mulighet til å forevige den. Heller ikke partneren som dukket opp etterpå ble spart. Det eneste beviset er vel det hullete bladet på bildet over.
Jeg håper inderlig at det kun var to som hadde funnet veien inn i hagen min og ikke en hel koloni. Jeg har aldri hatt liljebiller før, og har igrunnen ikke lyst på endringer når det gjelder den saken.

Fritillaria Meleagris - Rutelilje



























På haugen blomstrer Forglemmegeisøster, Bispelue, Bregner, Gravmyrt, Bergenia og Hundetann nå.
Det er litt spredt beplantet der enda, men det vil nok komme seg etterhvert. Jeg regner med at mange av plantene skal veve seg sammen relativt raskt.
Foreløpig ser det ut til at avisene jeg la som dekke over gresstorven i fjor, klarer å holde ugresset i sjakk nedenfra. Det som har spirt opp av ugress hittil, har ligget over avisene og dermed vært veldig lett å fjerne.

Bergenia


Her er en søt og nett utgave av Bergenia som blomstrer med blomstene vendt oppover og ikke nedover.

Den er litt spinklere enn de andre, men det kan jo også være en fordel.












Fuglene har sørget for god spredning av fuglefrø i vinter. Nå stikker det opp noen solsikkespirer både her og der.
Det spørs om denne spiren vil klare å vokse seg stor og sterk der den har festet sine første røtter til en trestubbe...






Erythronium dens-canis - Hundetann 

En av favorittene mine blant vårblomstene er Hundetann.

I ettermiddag var jeg så heldig å få kjøpt 15 Hundetenner på planteloppemarked for 20 kroner.
Snakk om godt kjøp!
Til neste år skal de få blomstre sammen med de andre på haugen:)

Det er visstnok roten til Hundetann som skal minne om hundetenner...










Jeg kunne forøvrig konstantere etter min korte kveldsrunde, at vegg-til-vegg-teppet av Revebjellespirer er på plass i år også. Det er flott. Da blir det alltids noen som klarer seg.

En av trestubbene mine har forresten blitt dekket av en merkelig soppvekst som er ganske fargerik og kanskje et snev erotisk. Det synes i hvertfall fluene som koser seg usjenert i den stramme sopplukten.


















Og så var det på tide å ta kvelden :)

↧
Viewing all 147 articles
Browse latest View live
Search